Tilbake til kjøkkenbenken
Jeg liker meg igrunn ved kjøkkenbenken, jeg. Jeg kan ikke skjønne hva som skal være så negativt med det?
Fordi jeg for tiden er sykemeldt (og alenemor), har jeg kunnet oppdage hva begrepet "hjemmeværende husmødre" betyr. Det betyr et hjem hvor mamma er hjemme og kan trøste når verden har vært slem, det er middag på bordet når de kommer sultne hjem, det er hjelp til lekser, kontroll på hva som blir sett på TV og spilt på data..
Nå sier jeg selvfølgelig ikke at det trenger å være en mamma, det kan jo godt stå en pappa ved kjøkkenbenken. Det er liksom ikke poenget her..
Om samfunnet hadde vært lagt opp til at den ene var hjemme (slik som for noen år siden), hadde dette kunnet la seg løse. Kanskje ville bare den ene jobbet, kanskje ville en eller begge jobbe halv tid? Dette ville jo også ha gjort forskjellen mindre mellom familier med en eller to inntekter. Slik det er nå må man nesten ha to inntekter for å ha råd til hus. Før var jo ikke det nødvendig, man kunne greie seg på en inntekt, selv om det kunne være trangt til tider. Men nå er det jo helt umulig...
Kanskje det ikke hadde vært så dumt å sette ned tempoet i samfunnet litt, siden flere og flere av oss detter av, med psykiatriske diagnoser, langtidssykemeldinger, utbrenthet osv. Og kanskje vi da skulle begynt med å ta oss av barna, og gi dem den tid de trenger? Muligens ville det hatt en positiv innvirkning på mye, ungdomskriminalitet, dop og mange av de utfordringer samfunnet gir våre tenåringer.
Gammeldags? Ja, uten tvil. Men kanskje noe var bedre før...
Fordi jeg for tiden er sykemeldt (og alenemor), har jeg kunnet oppdage hva begrepet "hjemmeværende husmødre" betyr. Det betyr et hjem hvor mamma er hjemme og kan trøste når verden har vært slem, det er middag på bordet når de kommer sultne hjem, det er hjelp til lekser, kontroll på hva som blir sett på TV og spilt på data..
Nå sier jeg selvfølgelig ikke at det trenger å være en mamma, det kan jo godt stå en pappa ved kjøkkenbenken. Det er liksom ikke poenget her..
Om samfunnet hadde vært lagt opp til at den ene var hjemme (slik som for noen år siden), hadde dette kunnet la seg løse. Kanskje ville bare den ene jobbet, kanskje ville en eller begge jobbe halv tid? Dette ville jo også ha gjort forskjellen mindre mellom familier med en eller to inntekter. Slik det er nå må man nesten ha to inntekter for å ha råd til hus. Før var jo ikke det nødvendig, man kunne greie seg på en inntekt, selv om det kunne være trangt til tider. Men nå er det jo helt umulig...
Kanskje det ikke hadde vært så dumt å sette ned tempoet i samfunnet litt, siden flere og flere av oss detter av, med psykiatriske diagnoser, langtidssykemeldinger, utbrenthet osv. Og kanskje vi da skulle begynt med å ta oss av barna, og gi dem den tid de trenger? Muligens ville det hatt en positiv innvirkning på mye, ungdomskriminalitet, dop og mange av de utfordringer samfunnet gir våre tenåringer.
Gammeldags? Ja, uten tvil. Men kanskje noe var bedre før...
