Den jævla nabo'n...
Jeg er egentlig et fredelig menneske.. Jada, jeg hyler og skriker, men jeg gjør det stort sett her inne, eller over en kaffi hos gode venner. Det er ikke slik at jeg oppsøker trøbbel, til det er jeg alt for redd for å såre andre. Dette resulterer i at jeg unngår konflikter så langt jeg kan, og forholder meg saklig og seriøs i en diskusjon. Til grensen er nådd.
Her hvor jeg bor snør det. Vanligvis ikke så mye, men nok til at de fleste har en brøyteavtale eller snøfres. Men ikke jeg. Jeg har slett ikke råd til noe snøfres, og siden jeg flyttet hit i 2005 har jeg ikke fått noen til å brøyte her fast. Men min flotte nabo over veien kommer en tur med traktoren før det blir for ille. Det gjorde han i 2005, 2006 og våren 2007.
Men så kom høsten 2007...Det kom litt snø, ingen brøyta, men kjære vene det var da bare litt snø. Så snødde det visst en natt til, hvorpå telefonen ringte morgenen etter.
Det var da den andre nabo'n. Ikke den hyggelige gamle mannen over veien, men den uhyggelige, sinnsyke gamla ved siden av.
- Hva skal du gjøre med snøen?!
- Øh... Gjøre? Med snøen?
- Ja, du brøyter ikke her, og det er jo du som eier innkjørselen!
- Øh... Javel... Men siden du bruker den kan vel du brøyte og? Eller?
Kutter inn på lengden av samtalen, siden resten var forholdsvis ulogisk, men jeg avslutter med at jeg ikke har tid til noen snømåking uansett, jeg har hele huset fullt av håndverkere, ingen gulv i stua, 4 uker til jul, ikke kjøkken, og to unger...
Det tok ca 2 timer, så kom den snille naboen, med traktor og godt humør. Han brøytet som vanlig, og tok en prat etterpå. Joda, han kom til å brøyte denne vinteren og han, han hadde bare hatt litt problemer med traktoren. Og ikke bry deg om gamla ved siden, hun krangler om alt. Næh?
Dette opptrinnet (pluss et par tre jeg hopper over), førte til litt vansker med humøret mitt når jeg traff på henne. Men jaja, sikkert ikke lett å være henne, så jeg lot det hele gli over i løpet av vinteren. Jammen nå er nok alt i orden, tenkte jeg. Mitt naut.
Ca tre uker før jul hadde jeg vært til Oslo, det er en 2,5 timers kjøretur. Det var skikkelig drittvær, og jeg kjørte alle 2,5 timene i snøvær, slaps og konstant livsfare for å bli spist av gærne trailere som ikke holdt seg på sin side. Og man kommer jo ikke så lett unna i 50 cm issørpe... Det ble over midnatt før vi kom oss hjem. Det var selvfølgelig snødd der og, men det var jo 20 cm løssnø, ikke noe stort problem med andre ord.
Dagen etter skulle jeg og barna på pepperkakebaking, men når vi nådde oppkjørselen trampet gamla rundt og gjorde et stort nummer av at hun brøytet. Jeg tenkte (mitt naut) at hvis jeg tok det med det gode, så ville det nok ikke bli noen store problemer i vinter. Yeah right... Jeg sveivet ned vinduet og sa: "Du trenger ikke ta mere nå, for vi måker resten når vi kommer hjem i ettermiddag."
- Det snør når det snør, og det er da det må brøytes!
- Jada, men vi kom hjem kl 12 i natt, og ikke engang hovedveiene var brøytet jo...
- Neivel, men her skal det være brøytet når snøen kommer! Tenk om en ambulanse må inn! (I wish...)
-Javel, sa jeg, sveivet igjen og kjørte. Uten stygg håndbruk...
Når vi kom tilbake hadde hun brøytet hele plassen. Javel, det var fint, strengt tatt unødvendig, men fint. "Jeg får ta neste da" tenkte jeg. Men folk som ikke er pensjonister -og ikke har snøfres- har jo forpliktelser på dagtid. Derfor kan jo ikke jeg brøyte klokka 11, selv om det er da det snør.. Dessuten, det er ikke nødvendig å brøyte når de to cm snø er smeltet vekk 3 timer senere... Det eneste snøfallet av noen størrelse kom rett over jul, og det fjernet såklart brøytenabo'n etter noen timer.
Men SÅ kom snøen. Jeg var i Danmark, og fikk melding fra sønnen om at det nå var passert 60 cm... 60 CM?! Oj... Han fikk beskjed om å pelle seg ut med snøskuffa, jeg skulle jo liksom inn med bilen når jeg kom hjem samme kveld. Han måkte, først den felles plassen, så klart. Dagen etter lurte jeg fælt på hvor det ble av traktoren og den blide naboen.. Da var det kommet enda 40 cm snø. Trøbbel... Heldigvis traff jeg brøyteren ved postkassa samme formiddag, og han beklaget så mye, men traktoren var gått i stykker så han fikk ikke brøytet mer. Så jeg takket for alle timer han hadde brøytet (og nektet å ta betalt), og vi er gode venner.
Det tok meg en uke å skaffe noen som kunne brøyte. Jeg prøvde virkelig, men det tok altså så lang tid. Nabo'n hadde selvfølgelig brøytet for lenge siden. Men nå har jeg traktor som kommer hver gang det er mer enn 10 cm snø.
Men vet dere hva: Nabo'n springer ut på morgenen, og brøyter FØR traktoren kommer! =O
Jaha... Så traff jeg på kjerringa ved postkassa i dag. Hilste kjølig, men høffelig. Tuslet hjemover -samme vei som henne, tre meter bak- og i veiskillet spør hun om jeg vil komme inn å drikke kaffe? (Inni hodet mitt: WTF??? Kaffe?? Er dette en spøk eller? Skjult kamera?? Hva faen er det hun driver med???) Men jeg sa ikke det, jeg sa følgende:
-Nei takk, det er ikke nødvendig. Ser ingen grunn til å drikke kaffe med deg nå for at vi skal late som alt er bra, helt til neste høst når snøen kommer og du kjefter på meg for at traktoren ikke kommer raskt nok.
Dette førte selvfølgelig til en lang tale om at den forrige eieren ikke hadde vært slik og slik og bla bla. Jeg minnet henne på at hun ikke har noen tinglyst veirett over min eiendom, i bestefall en bruksrett (ved hevd), men at begge deler fører til at veieier og veileier skal betale halvparten hver av vedlikehold og brøyting. Gjett hva hun svarte:
-Jeg brøyter jo hele plassen!
-Men herregud, det er jo fordi du brøyter FØR traktoren kommer!!! Jeg har jo skaffet brøyting!!??
-Ja, men da må du sørge for at han kommer før! (Hæ???!!!!)
-Jaha... Så jeg betaler brøyting som aldri kan bli bra nok, og så må jeg betale hele vedlikeholdet, veien må jo gruses av og til.
-Jammen det gjør jo NN (forrige eier)!
Ehm... Han flyttet herfra i 2004... Joda, det er relevant.
Vel, i et siste forsøk på å rekke ut en lillefinger, sier jeg:
-Jeg bryr meg ikke om den veiretten, jeg forventer ikke at du skal betale eller utføre hverken vedlikehold eller brøyting, men jeg finner meg ikke i at du skal ringe og kjefte på meg for at det snør, eller at det ikke blir brøytet bra nok. (Her snur kjerringa ryggen til å begynner å gå hjem)
Det tok meg over en uke å finne noen som kunne brøyte her, og nå er ikke han bra nok fordi han må brøyte andre veier først, som de kommunale veiene? (dør som smeller).
Sukk...
Grensen er nå nådd med nabo'n...
Her hvor jeg bor snør det. Vanligvis ikke så mye, men nok til at de fleste har en brøyteavtale eller snøfres. Men ikke jeg. Jeg har slett ikke råd til noe snøfres, og siden jeg flyttet hit i 2005 har jeg ikke fått noen til å brøyte her fast. Men min flotte nabo over veien kommer en tur med traktoren før det blir for ille. Det gjorde han i 2005, 2006 og våren 2007.
Men så kom høsten 2007...Det kom litt snø, ingen brøyta, men kjære vene det var da bare litt snø. Så snødde det visst en natt til, hvorpå telefonen ringte morgenen etter.
Det var da den andre nabo'n. Ikke den hyggelige gamle mannen over veien, men den uhyggelige, sinnsyke gamla ved siden av.
- Hva skal du gjøre med snøen?!
- Øh... Gjøre? Med snøen?
- Ja, du brøyter ikke her, og det er jo du som eier innkjørselen!
- Øh... Javel... Men siden du bruker den kan vel du brøyte og? Eller?
Kutter inn på lengden av samtalen, siden resten var forholdsvis ulogisk, men jeg avslutter med at jeg ikke har tid til noen snømåking uansett, jeg har hele huset fullt av håndverkere, ingen gulv i stua, 4 uker til jul, ikke kjøkken, og to unger...
Det tok ca 2 timer, så kom den snille naboen, med traktor og godt humør. Han brøytet som vanlig, og tok en prat etterpå. Joda, han kom til å brøyte denne vinteren og han, han hadde bare hatt litt problemer med traktoren. Og ikke bry deg om gamla ved siden, hun krangler om alt. Næh?
Dette opptrinnet (pluss et par tre jeg hopper over), førte til litt vansker med humøret mitt når jeg traff på henne. Men jaja, sikkert ikke lett å være henne, så jeg lot det hele gli over i løpet av vinteren. Jammen nå er nok alt i orden, tenkte jeg. Mitt naut.
Ca tre uker før jul hadde jeg vært til Oslo, det er en 2,5 timers kjøretur. Det var skikkelig drittvær, og jeg kjørte alle 2,5 timene i snøvær, slaps og konstant livsfare for å bli spist av gærne trailere som ikke holdt seg på sin side. Og man kommer jo ikke så lett unna i 50 cm issørpe... Det ble over midnatt før vi kom oss hjem. Det var selvfølgelig snødd der og, men det var jo 20 cm løssnø, ikke noe stort problem med andre ord.
Dagen etter skulle jeg og barna på pepperkakebaking, men når vi nådde oppkjørselen trampet gamla rundt og gjorde et stort nummer av at hun brøytet. Jeg tenkte (mitt naut) at hvis jeg tok det med det gode, så ville det nok ikke bli noen store problemer i vinter. Yeah right... Jeg sveivet ned vinduet og sa: "Du trenger ikke ta mere nå, for vi måker resten når vi kommer hjem i ettermiddag."
- Det snør når det snør, og det er da det må brøytes!
- Jada, men vi kom hjem kl 12 i natt, og ikke engang hovedveiene var brøytet jo...
- Neivel, men her skal det være brøytet når snøen kommer! Tenk om en ambulanse må inn! (I wish...)
-Javel, sa jeg, sveivet igjen og kjørte. Uten stygg håndbruk...
Når vi kom tilbake hadde hun brøytet hele plassen. Javel, det var fint, strengt tatt unødvendig, men fint. "Jeg får ta neste da" tenkte jeg. Men folk som ikke er pensjonister -og ikke har snøfres- har jo forpliktelser på dagtid. Derfor kan jo ikke jeg brøyte klokka 11, selv om det er da det snør.. Dessuten, det er ikke nødvendig å brøyte når de to cm snø er smeltet vekk 3 timer senere... Det eneste snøfallet av noen størrelse kom rett over jul, og det fjernet såklart brøytenabo'n etter noen timer.
Men SÅ kom snøen. Jeg var i Danmark, og fikk melding fra sønnen om at det nå var passert 60 cm... 60 CM?! Oj... Han fikk beskjed om å pelle seg ut med snøskuffa, jeg skulle jo liksom inn med bilen når jeg kom hjem samme kveld. Han måkte, først den felles plassen, så klart. Dagen etter lurte jeg fælt på hvor det ble av traktoren og den blide naboen.. Da var det kommet enda 40 cm snø. Trøbbel... Heldigvis traff jeg brøyteren ved postkassa samme formiddag, og han beklaget så mye, men traktoren var gått i stykker så han fikk ikke brøytet mer. Så jeg takket for alle timer han hadde brøytet (og nektet å ta betalt), og vi er gode venner.
Det tok meg en uke å skaffe noen som kunne brøyte. Jeg prøvde virkelig, men det tok altså så lang tid. Nabo'n hadde selvfølgelig brøytet for lenge siden. Men nå har jeg traktor som kommer hver gang det er mer enn 10 cm snø.
Men vet dere hva: Nabo'n springer ut på morgenen, og brøyter FØR traktoren kommer! =O
Jaha... Så traff jeg på kjerringa ved postkassa i dag. Hilste kjølig, men høffelig. Tuslet hjemover -samme vei som henne, tre meter bak- og i veiskillet spør hun om jeg vil komme inn å drikke kaffe? (Inni hodet mitt: WTF??? Kaffe?? Er dette en spøk eller? Skjult kamera?? Hva faen er det hun driver med???) Men jeg sa ikke det, jeg sa følgende:
-Nei takk, det er ikke nødvendig. Ser ingen grunn til å drikke kaffe med deg nå for at vi skal late som alt er bra, helt til neste høst når snøen kommer og du kjefter på meg for at traktoren ikke kommer raskt nok.
Dette førte selvfølgelig til en lang tale om at den forrige eieren ikke hadde vært slik og slik og bla bla. Jeg minnet henne på at hun ikke har noen tinglyst veirett over min eiendom, i bestefall en bruksrett (ved hevd), men at begge deler fører til at veieier og veileier skal betale halvparten hver av vedlikehold og brøyting. Gjett hva hun svarte:
-Jeg brøyter jo hele plassen!
-Men herregud, det er jo fordi du brøyter FØR traktoren kommer!!! Jeg har jo skaffet brøyting!!??
-Ja, men da må du sørge for at han kommer før! (Hæ???!!!!)
-Jaha... Så jeg betaler brøyting som aldri kan bli bra nok, og så må jeg betale hele vedlikeholdet, veien må jo gruses av og til.
-Jammen det gjør jo NN (forrige eier)!
Ehm... Han flyttet herfra i 2004... Joda, det er relevant.
Vel, i et siste forsøk på å rekke ut en lillefinger, sier jeg:
-Jeg bryr meg ikke om den veiretten, jeg forventer ikke at du skal betale eller utføre hverken vedlikehold eller brøyting, men jeg finner meg ikke i at du skal ringe og kjefte på meg for at det snør, eller at det ikke blir brøytet bra nok. (Her snur kjerringa ryggen til å begynner å gå hjem)
Det tok meg over en uke å finne noen som kunne brøyte her, og nå er ikke han bra nok fordi han må brøyte andre veier først, som de kommunale veiene? (dør som smeller).
Sukk...
Grensen er nå nådd med nabo'n...
murmeluppa☪
09.mar.2009 kl.23:23
Kom hit på kaffi istedet du, og la ho skaffe brøyting til neste år ;)
*cyberklem*
bluefairy
09.mar.2009 kl.23:43
Jatakk, kaffi e fint. Og Baileys muligens, så e fær slappa tå... =)
Te helga, om vaskingen bli for stor?
SecretS
19.mar.2009 kl.22:03
Stilig at du bare sa det med klar tale når hun ba deg inn på kaffe. Regner med det føltest rimelig godt! ;)