bluefairy

Nå skal jeg ut av skapet! I årevis har jeg gått rundt og holdt kjeft, av redsel for å støte noen. Men nå er det nok! Når alle andre kommer ut av diverse skap, skal jeg også ut av mitt. Og her kommer det, forholdsvis usensurert:



Jeg liker ikke religion. Jeg synes det er et halmstrå for svake sjeler, skaper utelukkende død og fordervelse, og er vel etterhvert gått en smule ut på dato... Dette gjelder alle religioner jeg kan komme på, bortsett fra de religionene som dreier seg om individets egen utvikling/verdi/eksistens, og som sitter i sin egen hule hele dagen og plager ingen! (Og jada, finnes unntak og blabla, men jeg generaliserer. Det er nemlig min blogg.)

Jeg liker spesielt ikke muslimer. Jeg har i årevis prøvd å undertrykke den skepsis jeg har følt, men det (fortsatt generelt) fortsetter å rulle inn med idioti og faenskap, så jeg til slutt måtte gi tapt og innrømme for meg selv: Jeg liker dem ikke. Frem til det motsatte er bevist, liker jeg dem ikke. Og siden jeg bare kjenner to, og den ene er fullstendig idiot, i tillegg til alle nyhetsoppslag, kan jeg annta at den ene som faktisk er en engel, er unntaket.

Jeg er veldig veldig klar over at man slett ikke skal mene dette i dagens samfunn, for vi skal jo alle elske hverandre. Og jeg har VIRKELIG prøvd, jeg har bitt tennene sammen i utallige situasjoner, jeg har overfor ungene forklart at "det NN sier om negere/innvandrere/asylsøkere er ikke sant altså. H*n sier så mye tull..", jeg har bedt folk holde kjeft om slike meninger når mine unger hører på fordi dette ikke er verdier jeg vil gi dem, jeg har aldri sagt hverken pakkis eller svarting (bare neger, men der skjønner jeg virkelig ikke problemet, jeg er jo for faen hvit, da kan vel andre være sort, grå, rød og lilla??), jeg har danset egyptisk magedans og spist gudvethva fra gudvethvor, jeg har sikkert gjort, sagt og prøvd å mene det man skal.

Men nå ser det ut til at kampen er tapt, og katten ute av sekken. Så bare sett igang å kjeft på meg.